daigai

Well-Known Member
Link tải luận văn miễn phí cho ae Kết Nối

Teoriboka i læreverket Norsk grammatikk. Norsk som andrespråk inneholder en
systematisk oversikt over norsk grammatikk, med vekt på å beskrive strukturene og
bruken av de ulike formene i et andrespråksperspektiv. Forklaringer og regler er
formulert ut fra behovet til dem som ikke har norsk som morsmål.
Læreverket består av
• teoribok
• arbeidsbok

-gratis nettsted med fasit til arbeidsboka og øvelser
Boka er beregnet på ungdom og voksne som lærer norsk som andrespråk/fremmedspråk,
og på lærere som underviser i dette faget. For å ha utbytte av boka må man kunne en del
norsk.
Boka er bygd opp slik at ordklassene først gjennomgåes. De viktigste bøyningsmønstrene og formelle regler behandles, men mye av vekten ligger på hvordan de
ulike formene brukes i praksis.
I siste del av boka behandles setningsledd, setninger, og hvordan man knytter sammen
setninger til større helheter. Det blir en del overlapping mellom de to delene. Brukerne
får anledning til å se samme fenomen fra ulik synsvinkel, og det gir mulighet til
repetisjon av vanskelig stoff.
Innholdsfortegnelsen foran i boka gir hjelp til å finne hvor ulike emner er behandlet.
I tillegg er det et stikkordregister bak i boka der man kan få hjelp til å finne fram til
ulike steder der et emne er behandlet. Det er også en del henvisninger i tekstboka til
steder der man kan finne mer om et emne.
For lærere som underviser i norsk som andrespråk, vil boka kunne gi hjelp til å finne
forklaringer på spørsmål som dukker opp i undervisningen. De kan også finne eksempler
som belyser vanlige problemer i undervisningen i norsk som andrespråk.
Arbeidsboka følger teoriboka og gir anledning til å gå grundigere inn på hvert emne.
Ved å bruke arbeidsboka parallelt med teoriboka vil man få mange flere eksempler på
de ulike strukturene, og dessuten få praktisert reglene gjentatte ganger, slik at systemet
forhåpentlig blir klarere.
Boka er en revisjon av Norsk grammatikk for fremmedspråklige fra 1999
Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet utga i 2005 nye retningslinjer der de
anbefaler grammatiske termer til bruk i skoleverket. Denne terminologien er tatt i
bruk i denne boka.
For at ikke terminologien skal gi unødige problemer for dem som er vant med
andre begreper, følger her en kortfattet oversikt over de sentrale grammatiske
ordene slik de er brukt i denne boka.
Ordklasser
Substantiv er navn på personer, ting og fenomener: en mann, ei kake, et vindu,
en tanke.
Pronomen er ord som står i stedet for substantiv: han, hun, det, den, de, man.
Spørrepronomen: hvem, hva, hvilken.
Adjektiv beskriver andre ord: grønn, glad, gammel, pen.
Også ordenstallene er adjektiv: femte, syttende.
Determinativer er ord som står som bestemmelser til andre ord og inkluderer:
Demonstrativer: det, den, de, denne, dette, disse
Possessiver: min, ditt, hennes, vårt, deres
Kvantorer som inkluderer
• artikler: en, ei, et
• grunntallene:fem, ti, tolv
• andre mengdeord som: mange, begge, alle, ingen
Verb forteller om handlinger og tilstander: gå, leke, lese, bygge, bo.
Tempusformene har til dels fått nye navn:
• Formen har lest heter nå presens perfektum (før perfektum).
• Formen skal lese heter nå presens futurum (før futurum).
• Formen hadde lest heter nå preteritum perfektum (før pluskvamperfektum).
• Formen skulle lese heter nå preteritum futurum (før fortidsfuturum el.
kondisjonalis).
Adverb forteller mer om handlinger og tilstander: nå, tidlig, opp, ut, dessverre.
Spørreadverb: når, hvorfor, hvordan.
Hensikt
Leddsetninger med for at og så uttrykker en hensikt, et formål:
De ville ta fly for at de skulle komme fortere fram.
De ville ta fly så de ikke skulle bruke så lang tid.
Når det logiske subjektet er det samme for begge handlingene, bruker
Hvorfor?. ror r:: å ... vi vanligvis preposisjonsfrasenfor å + infinitiv. Ikke kan komme
mellom for og å.
De ville ta fly for å komme fortere fram.
Hun ville begynne på kurs for å lære spansk.
De ville ta fly for ikke å bruke så lang tid.
Hun tok notater for ikke å glemme det han sa.
Ellers bruker vi gjeme substantiv somformålet, hensikten, tanken, planen:
De ville ta fly. Hensikten var å komme fort fram.
Hun ville ta økonomisk utdannelse. Målet var å få en god jobb.
Verbaler som forteller om hensikt, er ofte i presens perfektum:
Vi har planlagt å flytte. Jeg har tenkt å prøve.
Betingelse
Mange subjunksjoner kan innlede leddsetninger som uttrykker betingelse:
Hvis du vil komme hit, kan jeg hjelpe deg.
Vi kommer dersom det ikke blir snø.
Vi kommer så sant det ikke blir snø.
Jeg skal hjelpe deg på betingelse av at du først prøver selv.
I tilfelle jeg ikke kommer, må du ringe.
Mest skriftlig brukes disse uttrykkene:
I fall du ikke hører mer fra dem, må du ta kontakt.
Så framt de gjør sin del, klarer vi å bli ferdige.
Om innleder vanligvis en spørrende leddsetning (side 135), men kan
også bety hvis/dersom og innlede betingelsessetninger: Om du vil, kan
jeg hjelpe deg.

Link Download bản DOC
Do Drive thay đổi chính sách, nên một số link cũ yêu cầu duyệt download. các bạn chỉ cần làm theo hướng dẫn.
Password giải nén nếu cần: ket-noi.com | Bấm trực tiếp vào Link để tải:

 

Các chủ đề có liên quan khác

Top